Деймън

Helse & omsorg

Automatisk oversatt (feil mulig)

Dette er Damon. To år med venting... To år uten en eneste "Han er katten min." Jeg kaller ham engel fordi han, til tross for alt han har vært gjennom, ikke har mistet evnen til å elske. Da han kom til oss, bar han på smerte. Vi steriliserte ham, fjernet det problematiske øyet og behandlet tennene hans. Lite etter lite ble alt som plaget ham en ting fra fortiden. Og så skjedde den vakreste forandringen. Ikke i utseendet hans, men i sjelen hans. Damon lever ikke lenger i smerte. Den svarte lille kroppen hans er ikke lenger spent. I stedet søker han en menneskelig hånd, koser seg, maler og viser all den ømheten som så lenge har vært skjult bak lidelsen. Men... i mer enn to år har ingen valgt ham. Svarte katter blir ofte etterlatt. Og Damon venter. Tålmodig. Dag etter dag. År etter år. Finnes det ikke en person som kan se det vi ser? Ikke det manglende øyet. Ikke arr. Men det enorme hjertet som venter på å elske. La det være noen der ute som sier: "Damon, det er på tide å dra hjem." Innvendig og utvendig avmasket. Ingen vaksiner ennå. Med utmerkede hygienevaner. Han har bodd i et lite rom i over et år. Ikke fordi han er "problemfylt", men fordi livet har ordnet seg slik. I dag veier Damon 4,2 kilo kjærlighet. Svart, men spraglet med hvite hår - som om livet har etterlatt spor på ham og han har akseptert dem. Selvfølgelig kommer han godt overens med andre katter. Jeg leter etter en person. Noen som forstår at noen ganger er de mest ømme skapningene de som har ventet lengst. Damon har ikke hastverk. Det har ikke jeg heller. Men jeg tror det finnes et sted der det ikke vil være en "midlertidig løsning", men et hjem.